Så blei det søndagsmiddag i dag og, det tok berre litt lenger tid. Dette fordi eg laga den, og ikkje kokken. Kokken hadde fri i dag, men var tilgjengeleg for rop om hjelp frå kjøkkenet. Pus var heldigvis i ro i favorittstolen (den må vi hugse å snu puta på viss vi får gjester, elles vil dei vere temmaleg lodne i baken når dei drar heim). Men det var denne maten.






Sirikit er ein innekatt. I følgje katteboka går dette heilt fint så lenge pus kan bevege seg fritt omkring, leike, hoppe m.m. Sirikit har ikkje mange hemningar når det gjeld å bevege seg omkring (jfr forrige blogg). Ho er innekatt av fleire grunnar. Ein av dei er at vi har ein sterkt trafikkert veg ca 100 m frå huset vårt.
Eg har menga meg med dei meir eller mindre edruelege studentane på Nygårdshøyden. Der skal eg studere allmenn litteratur (kanskje), og ja, det er ikkje til å kome forbi at dei aller fleste er yngre enn meg. Ein skal ikkje sjå vekk frå at eg kan treffe på studentar som eg sjølv underviste i norsk litteratur på vidaregåande hin hausten. Fadder har eg og fått, ho er vel halvparten min alder. Eg takka pent nei til både vorspiel og nachspiel.
Her i hjemmet lages det kjøttpudding til en og annen søndagsmiddag. Ungdommen fikk kjøttpudding servert en gang tidligere hos sin kjære onkel, og fikk smaken på retten. Som søndagskokk her hjemme fikk jeg overbrakt ønsket om kjøttpudding til en søndagsmiddag.