Reisehandboka anbefaler å bevege seg utanfor dei tette turistområda, til dømes ved strendene, viss ein vil ha den beste maten. Ein skal gå litt utanfor allfarveg og sjå etter restaurantar som har mange greske gjester. Ein kveld gjer vi nettopp dette.





Vi har pakka sekken, ungdommen er "eksosrype" på kokken sin scooter, ut på tur, aldri sur. Vi held oss til sidegatene, motorvegen får vente, kokken fører an. Eg har oppdaga at det går an å sjå trafikken bak i spegelen på venstre handtak, sanneleg ikkje verst.
Ut å plukke granskudd.
Mannen bak disken ser frykteleg skeptisk ut. Har eg aldri køyrt scooter før? Ikkje moped ein gong? Då veit han ikkje, vi får klare oss med ein. Kokken seier sindig at vi treng to, vi har ein passasjer. Det kjem til å gå bra, beroligar han. Med eit fjes som har skepsis over det heile, seier mannen i utleigefirmaet nølande ja.
Det er mandag og jeg er på vei til Rema1000 for å handle noen varer. På parkeringsplassen foran meg står en ganske iøyenfallende farget bil, en limegrønn Volkswagen. Det besynderlige er at den er fullastet innvendig med høy- og sagflis-baller (åpenbart noe til husdyra). 